Articles

SVR12 er høyere ENN SVR24 VED [email protected] hepatitt c genotype 1 pasienter behandlet med peginterferon pluss ribavirin

Posted by admin

Bakgrunn

Historisk Sett Har Fase II Og FASE III kliniske studier av hepatitt c-virus (HCV) behandlinger definert vedvarende virologisk respons (SVR) som en ikke-detekterbar hcv rna 24 UKER etter AVSLUTTET behandling (SVR24). Denne definisjonen AV SVR har blitt brukt i alle viktige randomiserte kliniske studier (Rct) av peginterferon pluss ribavirin, telaprevir og boceprevir. På grunn av den høye effekten av nyere direktevirkende midler (daas) (f. eks. faldaprevir, simeprevir og sofosbuvir), har kliniske studier som vurderer disse behandlingene brukt SVR 12 uker etter avsluttet behandling (SVR12). Hos pasienter som får disse nyere stoffene, har noen Rcter vist nesten identisk SVR12 OG SVR24,1, 2, og dette har etterlatt forsøksforskerne komfortable med Å bruke SVR12 som det primære effektutfallet. I tillegg er de imponerende høye Svr-ene observert i de siste kliniske forsøkene, sammen med de interferonsparende egenskapene til de nyere stoffene, sikkert tilstrekkelig til å overbevise legemiddelreguleringsmyndighetene. Men som de nyere Daaene er slated for å komme inn på markedet, vil beslutningstakere og klinikere bli møtt med utfordringen med å avgjøre hvilke agenter som mest sannsynlig vil fjerne HCV, og for Mange Vestlige land, hvilke agent(er) vil være den mest kostnadseffektive å refundere.

siden ingen av de nyere agentene har blitt sammenlignet head-to-head i Rcter, er den beste tilnærmingen for å etablere komparativ effekt mellom alle agentene en teknikk som ofte refereres til som indirekte behandlingssammenligning (ITC) meta-analyse. ITC meta-analyse ER en teknikk som nå er anerkjent av helseteknologibyråer over hele verden. EN viktig forutsetning FOR itc meta-analyser, derimot, er at alle anses agenter har blitt sammenlignet med samme kontroll intervensjon ved hjelp av samme resultatmål. Når Det gjelder DAAs, har de fleste nyere legemidler blitt sammenlignet med peginterferon pluss ribavirin, men effekten av første generasjon DAAs, telaprevir og boceprevir, er fastslått VED BRUK AV SVR24; mens effekten av den nyere DAAs hovedsakelig er fastslått ved BRUK AV SVR12. Siden beslutninger om refusjon av nyere DAAs vil stole tungt på resultatene AV ITC meta-analyser i de fleste land, og siden gyldigheten AV ITC meta-analyse hengsel på likheten AV SVR24 OG SVR12 hos pasienter som får peginterferon pluss ribavirin, er det svært viktig å fastslå om denne likheten faktisk gjelder. Siden peginterferon pluss ribavirin er betydelig mindre potent enn nyere DAAs, og behandlingssluttresponsen vanligvis er vesentlig høyere ENN SVR24, er DET grunn til å tro AT SVR24 og SVR12 skiller seg vesentlig hos pasienter som får peginterferon pluss ribavirin. I hvilken grad SVR24 OG SVR12 kan variere må etableres slik at beslutningstakere kan hensiktsmessig redegjøre for den potensielle forskjellen i sine beslutningsprosesser. I Tabell 1 illustrerer vi den potensielle bias som kan oppstå på de relative effektestimatene Mellom daas og kontroll peginterferon-ribavirin, når VI antar AT SVR12 og SVR24 er like.

Tabell 1 Illustrasjon av potensiell bias forbundet med å anta AT SVR12 og SVR24 er lik
Forkortelser: SVR12, vedvarende virologisk respons ved 12 uker etter behandling; SVR24, vedvarende VIROLOGISK respons ved 24 uker etter behandling; rr, relativ risiko.

for tiden har ingen kliniske studier inkludert peginterferon pluss ribavirin-armen rapportert BÅDE SVR12 og SVR24. Imidlertid har FLERE studier rapportert SVR24, og en rekke studier som undersøker nyere DAAs inkluderer en peginterferon pluss ribavirin arm og rapport OM SVR12. FOR å sammenligne SVR24 og SVR12 hos pasienter som fikk peginterferon pluss ribavirin, foretok vi derfor en systematisk oversikt over kliniske studier inkludert en peginterferon pluss ribavirin-arm som rapporterte ENTEN SVR24 eller SVR12.

Metoder

kvalifikasjonskriterier for Studien

Vi inkluderte Rct som involverte standarddoser av peginterferon alfa-2a eller alfa-2b administrert i kombinasjon med ribavirin i 48 uker til behandling-naï pasienter. Standarddoser ble bestemt I HENHOLD TIL EASL (European Association For The Study Of The Liver) (alfa-2b 1,5 µ per kg subkutant en gang i uken, alfa-2a 180 µ subkutant en gang i uken, total ribavirin daglig dose på 600-1400 mg avhengig av pasientens vekt). Vi inkluderte kliniske studier som rapporterte SVR FOR HCV genotype 1. Vi tillot vilkårlig kombinert rapportering for genotype 1 og 4 dersom andelen genotype 4-pasienter ikke oversteg 10%. Vi vurderte bare studier utført I Nord-Amerika eller Europa og ekskluderte studier som administrerte ikke-standardiserte doser, inkludert pasienter med koinfeksjoner (F.EKS. HIV ) eller komorbiditeter (f. eks. cirrhose).

Søkestrategi

en søkestrategi ble utviklet i samråd med en medisinsk bibliotekar. De inkluderte søkeordene var peginterferon eller peg-interferon ELLER pegylert interferon og ribavirin Og hepatitt c. Søket var begrenset til randomiserte studier hos mennesker. VI søkte i følgende databaser (fra begynnelse til uke 31 , 2013): MEDLINE®, Embase™ og Cochrane CENTRAL. Vi identifiserte også relevante publiserte systematiske oversikter i vårt søk og skannet deres bibliografier for ytterligere relevante studier. Til slutt skannet vi de abstrakte bøkene fra 2012 og 2013 årlige møter i Aasld (American Association for Study Of Liver Disease) og EASL, henholdsvis.3,4

study selection and data extraction

To etterforskere (KT og ED) skannet alle abstracts og potensielt kvalifiserte fulltekstartikler uavhengig for valgbarhet. Uenigheter ble løst ved diskusjon med EN TREDJE anmelder (EJM). Datautvinning ble også utført uavhengig og i to eksemplarer av TO etterforskere (KT og ED). Data inkluderte studieregion, utgivelsesår, peginterferon-type, peginterferon-dose, ribavirindose, antall pasienter og antall pasienter som oppnådde SVR (enten 12 eller 24).

dataanalyse

for å utforske de potensielle forskjellene MELLOM SVR24 OG SVR12, plottet vi de ekstraherte proporsjonene (og 95% konfidensintervaller)av hvert utfall for alle kvalifiserte kliniske studier ved bruk av skogsplott. Skogplott ble konstruert separat for peginterferon alfa-2a og alfa-2b da disse to peginterferonbehandlingene tidligere har vist seg å gi FORSKJELLIGE svr-proporsjoner.5-7 vi samlet også proporsjonene på tvers av forsøk ved hjelp av En dersimonian-Laird random-effects-modell.8 Dette ble gjort ved å samle logit transformerte proporsjoner for å bevare symmetri og normalitet av gjennomsnittet. For å vurdere combinability av de hentede proporsjoner, vi anslått graden av heterogenitet i hver parvis meta-analyse ved Hjelp av I2 mål for heterogenitet.9 For å estimere OM SVR12 og SVR24 var forskjellige, utførte vi En Bayesiansk meta-regresjon av SVR-proporsjoner (og tilhørende 95% troverdige intervaller).10 (Merk at koden som brukes For Bayesianske analyser er gitt I Tilleggsmaterialet.) Denne bayesianske regresjonsmodellen også samtidig kontrollert for type peginterferon. Alle analyser ble utført Med WinBUGS versjon 1.4.3 (WinBUGS, Cambridge, UK).11

Resultater

totalt 35 kliniske studier var kvalifisert og inkludert i analysene.12-45 tjuefire studier inkluderte en peginterferon alfa-2a pluss ribavirin-armer, 12-33 hvorav 20 rapporterte SVR2412 – 28 og fem rapporterte SVR1229 – 33 (en rapportert på begge deler29). Sytten studier inkluderer en peginterferon alfa-2b pluss ribavirin-arm, 31, 34-45 hvorav 16 rapporterte SVR2434 – 45 og en rapportert SVR12.31 karakteristikkene for alle kliniske studier og peginterferon-behandlinger er presentert I Tabell 2. Figur 1 viser en skjematisk oversikt over utvalgsprosessen.

Tabell 2 Karakteristika for ytterligere enarmede peginterferon alfa-2a-og alfa-2b-data inkludert i analysene
Forkortelser: SVR12, vedvarende virologisk respons ved 12 uker etter behandling; SVR24, vedvarende virologisk respons ved 24 uker etter behandling.

Figur 1 Studie flytskjema.
Forkortelser: peginf, peginterferon; SVR12, vedvarende virologisk respons ved 12 uker etter behandling; SVR24, vedvarende virologisk respons ved 24 uker etter behandling.

Tabell 3 presenterer de samlede svr12-og SVR24-proporsjonene assosiert med peginterferon alfa – 2a og peginterferon alfa-2b under den konvensjonelle DerSimonian-Laird parvise metaanalysen og Den Bayesianske meta-regresjonen. Figur 2 viser skogplottet AV svr24-OG SVR12-proporsjoner forbundet med peginterferon alfa-2a-armer, samt de samlede svr24-og SVR12-proporsjonene for disse undergruppene. Den samlede SVR12 var 6% høyere ENN SVR24 med peginterferon alfa-2a, og 95% konfidensintervall var ikke overlappende. Graden av heterogenitet i begge meta-analysene var I2=0% I meta-analysen AV svr12 proporsjoner og I2=65% i meta-analysen AV SVR24 proporsjoner. Den samlede SVR12 var 3% høyere ENN SVR24 med peginterferon alfa – 2b i den konvensjonelle meta-analysen og 5% høyere I Bayesiansk meta-regresjon. I den konvensjonelle metaanalysen hvor alle data ble analysert separat, var 95% konfidensintervallene overlappende. Men I Den Bayesiske meta-regresjonen hvor alle data ble analysert samtidig og den relative risikoen MELLOM SVR12 OG SVR24 ble antatt lik for de to peginterferonene, var 95% CrIs bare litt overlappende. Fra Bayesiansk meta-regresjon var den relative risikoen MELLOM SVR12 OG SVR24 (antatt lik for de to peginterferonene) RR =1,13 (95% CrI 0,99–1,26). Det Vil si At Den Bayesiske meta-regresjonen ga marginalt statistisk signifikant bevis på AT SVR12 i gjennomsnitt er 13% relativt høyere ENN SVR24.

Tabell 3 sammenslåtte proporsjoner AV SVR12 og SVR24 assosiert med peginterferon alfa-2a pluss ribavirin og peginterferon alfa-2b pluss ribavirin
Noter: Proporsjoner oppnådd med konvensjonell parvis meta-analyse av proporsjoner, Og Med Bayesian meta-regresjon. 95% konfidensintervaller og troverdige intervaller presenteres i parentes for henholdsvis konvensjonell meta-analyse og Bayesiansk meta-regresjon.
Forkortelser: SVR, vedvarende virologisk respons; SVR12, SVR ved 12 uker etter behandling; SVR24, SVR ved 24 uker etter behandling.

Figur 2 skog plott AV rct peginterferon alpha-2a armer informere svr12 (A) OG SVR24 (B) proporsjoner.
Forkortelser: rct, randomisert kontrollert studie; SVR12, vedvarende virologisk respons ved 12 uker etter behandling; SVR24, vedvarende virologisk respons ved 24 uker etter behandling.

Diskusjon

våre funn indikerer AT SVR12 er høyere ENN SVR24 hos HCV genotype 1-pasienter behandlet med peginterferon pluss ribavirin. Denne forskjellen gjelder for både peginterferon alfa-2a og peginterferon alfa-2b. disse funnene kommer ikke som en overraskelse da Det lenge har vært kjent at behandlingsslutt med peginterferon-ribavirin-behandling er større ENN SVR24, og at tap av viral respons hos pasienter etter avsluttet behandling skjer gradvis i løpet av oppfølgingsperioden på 24 uker.

våre funn har implikasjoner for tolkningen av nåværende og fremtidige Rcter som sammenligner nye DAAs med ryggradspeginterferon-ribavirin alene. Spesielt kan nyere direktevirkende midler feilaktig tolkes som at de bare har moderat nytte i forhold til peginterferon-ribavirin-behandling i ryggraden hvis SVR vurderes 12 uker etter behandling og det antas AT SVR12 og SVR24 er identiske. ITC meta-analyse og nettverk meta-analyse informere komparativ effekt av nyere DAAs kan også bli partisk hvis en blanding AV SVR12 OG SVR24 kontrollrespons brukes i analysen.

det er styrker og begrensninger å vurdere i vår analyse. Styrker inkluderer systematisk inkludering av alle relevante kliniske studier som muliggjør en velinformert analyse. Videre ble vår analyse designet spesielt for dette prosjektet ved Hjelp Av En Bayesiansk tilnærming som gjenkjenner forskjeller i effektstørrelser på tvers av armer, og dermed gir større presisjon for å oppdage forskjeller. Svakheter i vår studie inkluderer det faktum at publiseringsskjevhet iboende eksisterer etter hvert som forsøkene er fullført, men rapporterer ikke om både 12-og 24-ukers SVR. Nyere DAAs spesielt har hatt sine forsøk fullført, men er ennå ikke tilgjengelige i publisert form. Til slutt er våre resultater basert på separert enkeltarms bevis, og mens den betydelige mengden data legger til påliteligheten av våre resultater, vil bekreftelser av våre funn bli påkrevd fra randomiserte kliniske studier som rapporterer BÅDE SVR12 og SVR24. I denne vene bør vi merke oss at våre funn står i kontrast til En nylig retrospektiv observasjonsstudie Av Martinot-Peignoux som fant en nær 100% avtale MELLOM SVR12 og SVR24 hos pasienter som fikk en av de to peginterferonene.46 Denne studien inkluderte imidlertid også flere genotype 2-og 3-pasienter og tidligere relapsere og ikke-respondere, og populasjonene er derfor ikke fullt ut sammenlignbare. SVR24 i Studien Av Martinot-Peignoux var 71%, i motsetning til 35%-55% i alle Rctene som inngår i vår analyse. Studien Av Martinot-Peignoux brukte en svært sensitiv analyse med et lavere detekteringsnivå på 9,6 IE/mL, og man kan dermed spekulere i at bruk av eldre mindre sensitive analyser (f.eks. Copas Amplicor med 50 IE/mL lavere detekteringsnivå) kan være årsaken TIL forskjeller MELLOM SVR12 og SVR24. En undergruppeanalyse av Rct ved bruk av svært sensitive analyser (definert som <20 IE/mL) versus «moderat» sensitive analyser (aktualisert som 50 IE/mL eller høyere, selv om definert som >20 IE/mL) viste nesten identisk SVR24 (resultater ikke vist). ALLE forsøk rapportering SVR12 brukt svært sensitive analyser. Faktisk var de samlede proporsjonene av svr24-estimatene for svært sensitiv analyse lenger FRA SVR12-estimatene enn de samlede proporsjonene av de» moderat » sensitive analysene. Tatt i betraktning at i den eneste RCT som rapporterte Begge SVRs, VAR 29 SVR12 51.8% OG SVR24 var 45.0%; og med tanke på at vårt meta-analytiske bevis er basert på et stort sett homogene studier, inkludert totalt over 10.000 pasienter, synes det rimelig å foreslå at begrenset tillit bør plasseres på Funnene I Studien Av Martinot-Peignoux.

Tatt i Betraktning den relativt store forskjellen observert MELLOM SVR12 OG SVR24, synes det rimelig å insistere på at fremtidige kliniske studier rapporterer begge utfallsmål for å tillate fullstendig åpenhet og klarhet i tolkningen.

Takk

Vi er takknemlige For Kabir Toor for hans hjelp med datautvinning i sen fase og korrekturlesing av manuskriptet.

Avsløring

Kristian Thorlund og Edward J Mills har tidligere konsultert Merck, Pfizer, Novartis, Janssen og Gilead om systematiske oversiktsspørsmål. I Tillegg har de mottatt tilskudd fra Canadian Institutes Of Health Research (CIHR) og konsultert Til Canadian Agency for Drugs and Technology In Health og US Agency For Healthcare Research And Quality (AHRQ). Kristian Thorlunds lønn er støttet AV CIHR. Edward J Mills ‘ lønn støttes av EN CIHR Canada Research Chair. Eric Druyts har ingen potensielle konkurrerende interesser. Det ble ikke bevilget midler til denne studien.

Manns M, Vierling JM, Bacon BR, et al. Høy vedvarende viral repsonse ved 12-og 24-ukers oppfølging AV MK-7152 med pegylert interferon alfa-2a og ribavirin hos HCV genotype 1 behandlingsnaive ikke-cirrhotiske pasienter. J Hepatol. 2013; 58 (Suppl N1): 1.

J. J. J., J. J. J., Et al. Høy overensstemmelse MED SVR4, SVR12, SVR24 hos PASIENTER MED HCV-infeksjon som har fått behandling med sofosbuvir. Den Internasjonale Leverkongressen. 2013; Amsterdam, Nederland, April 24-28, 2013(P848).

Aasld Abstracts (Engelsk). Hepatologi. 2012; 56 (Suppl 4).

den internasjonale leverkongressen 2013 abstrakt bok. J Hepatol. 2013; 58 (Suppl N1).

A. V., Thorlund K, Hauser G, Stimac D, Mabrouk M, Gluud C. Peginterferon alfa-2a er assosiert med høyere vedvarende virologisk respons enn peginterferon alfa-2b i kronisk hepatitt C: systematisk gjennomgang av randomiserte studier. Hepatologi. 2010;51(4):1176–1184.

Druyts E, Mills EJ, Nachega J, O ‘ Regan C, Cooper CL. Forskjeller i kliniske utfall blant hepatitt c genotype 1-infiserte pasienter behandlet med peginterferon alfa-2a eller peginterferon alfa-2b pluss ribavirin: en meta-analyse. Clin Exp Gastroenterol. 2012;5:11–21.

Thorlund K, Thabane L, Mills EJ. Modellering heterogenitet avvik i flere behandling sammenligning meta-analyse – er informative priors bedre løsning? BMC Med Res Methodol. 2013;13:2.

DerSimonian R, Laird N. Meta-analyse i kliniske studier. Kontroll Clin Forsøk. 1986;7(3):177–188.

Higgins JP, Thompson SG, Deeks JJ, Altman DG. Måling av inkonsekvens i meta-analyser. BMJ. 2003;327(7414):557–560.

Dias S, Sutton AJ, Welton NJ, Ades AE. Evidenssyntese for beslutningstaking 3: heterogenitet-undergrupper, meta-regresjon, bias og bias-justering. Med Decis Making. 2013;33(5):618–640.

Lunn D, Spiegelhalter D, Thomas A, Best N. BUGS-prosjektet: evolusjon, kritikk og fremtidige retninger. Stat Med. 2009;28(25):3049–3067.

Mw, Shiffman ML, Reddy KR, Et al. Peginterferon alfa-2a pluss ribavirin ved kronisk hepatitt c-virusinfeksjon. N Engl J Med. 2002;347(13):975–982.

Hadziyannis SJ, Sette H Jr, Morgan TR, Et al. Peginterferon-alfa 2a og ribavirin kombinasjonsbehandling ved kronisk hepatitt c: en randomisert studie av behandlingsvarighet og ribavirindose. Ann Intern Med. 2004;140(5):346–355.

Jørgensen P, Jørgensen E, et al. Randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med peginterferon alfa-2a (40 KD) pluss ribavirin med eller uten amantadin hos behandlingsnaive pasienter med kronisk hepatitt c genotype 1-infeksjon. J Hepatol. 2006;44(2):275–282.

Diago M, Olveira A, Sola R, et al. Behandling av kronisk hepatitt c genotype 1 med peginterferon-alpha2a (40 kDa) pluss ribavirin under rutinemessig klinisk praksis I Spania: tidlig prediksjon av vedvarende virologisk responsrate. Aliment Pharmacol Ther. 2007;25(8):899–906.

von Wagner M, Hofmann WP, Teuber G, et al. Placebokontrollert studie med 400 mg amantadin kombinert med peginterferon alfa-2a og ribavirin i 48 uker ved kronisk hepatitt c-virus-1-infeksjon. Hepatologi. 2008;48(5):1404–1411.

Zeuzem S, Yoshida EM, Benhamou Y, et al. Albinterferon alfa-2b dosert hver to eller fire uker hos interferon-naive pasienter med genotype 1 kronisk hepatitt C. Hepatologi. 2008;48(2):407–417.

C, Forestier N, Dusheiko G, et al. Telaprevir og peginterferon med eller uten ribavirin ved kronisk HCV-infeksjon. N Engl J Med. 2009;360(18):1839–1850.

Roberts SK, WELTMAN MD, Crawford DH, et al. Effekt av høydose peginterferon alfa-2 A på virologiske responsrater hos pasienter med hepatitt c genotype 1: en randomisert kontrollert studie. Hepatologi. 2009;50(4):1045–1055.

Marcellin P, Gish RG, Gitlin N, et al. Sikkerhet og effekt av viramidin versus ribavirin I ViSER2: randomisert, dobbeltblind studie hos behandlingsnaive hepatitt C-pasienter. J Hepatol. 2010;52(1):32–38.

Zeuzem S, Sulkowski MS, Lawitz EJ, et al. Albinterferon Alfa-2b var ikke dårligere enn pegylert interferon-alfa i en randomisert studie av pasienter med kronisk hepatitt c-virus genotype 1. Gastroenterologi. 2010;139(4):1257–1266.

Ascione A, De Luca M, Tartaglione MT, et al. Peginterferon alfa-2a pluss ribavirin er mer effektivt enn peginterferon alfa-2b pluss ribavirin for behandling av kronisk hepatitt c-virusinfeksjon. Gastroenterologi. 2010;138(1):116–122.

McHutchison JG, Lawitz EJ, Shiffman ML, et al. Peginterferon alfa-2b eller alfa-2a med ribavirin til behandling av hepatitt c-infeksjon. N Engl J Med. 2009;361(6):580–593.

Ragnhild RAGNHILD RAGNHILD ragnhild ragnhild ragnhild ragnhild ragnhild et al. Randomisert studie av peginterferon-alfa 2a pluss ribavirin vs peginterferon-alfa 2b pluss ribavirin i kronisk hepatitt C. Gastroenterologi. 2010;138(1):108–115.

Yenice N, Mehtap O, Gumrah M, Arican N. effekten av pegylert interferon alfa 2a eller 2b pluss ribavirin hos pasienter med kronisk hepatitt C. Turk J Gastroenterol. 2006;17:5.

McHutchison JG, Everson GT, Gordon SC, et al. Telaprevir med peginterferon og ribavirin ved kronisk HCV genotype 1-infeksjon. N Engl J Med. 2009;360(18):1827–1838.

Jacobson IM, McHutchison JG, Dusheiko G, et al. Telaprevir ved tidligere ubehandlet kronisk hepatitt c-virusinfeksjon. N Engl J Med. 2011;364(25):2405–2416.

Jp, Pol S, Thuluvath PJ, et al. Randomisert studie av asunaprevir pluss peginterferon alfa og ribavirin for tidligere ubehandlet genotype 1 kronisk hepatitt c. Antivir Ther. Epub 26. Juni 2013.

J. P. R. A., J. P. R. A., Et al. Asunaprevir med peginterferon-alfa og pibavirin hos behandlingsnaive pasienter med genotype-1 eller -4 kronisk hepatitt c: SVR24-resultater fra en randomisert fase 2b-studie (AI447016). J Hepatol. 2013; 58 (Suppl N1): S574.

Sulkowski MS, Asselah T, Lalezari J, et al. Faldaprevir kombinert med pegylert interferon alfa-2a og ribavirin hos behandlingsnaive pasienter med kronisk GENOTYPE 1 HCV: SILEN-C1 studie. Hepatologi. 2013;57(6):2143–2154.

Manns M, Marcellin P, Poordad F, et al. Simeprevir (TMC435) med peginterferon / ribavirin til behandling av kronisk HCV genotype-1 infeksjon hos behandlingsnaive pasienter: resultater FRA QUEST-2 a fase III studie. J Hepatol. 2013; 58 (Suppl N1): S258.

Jacobson I, Dore GJ, Foster GR, et al. Simeprevir (TMC435) med peginterferon / ribavirin ved kronisk HCV genotype-1-infeksjon hos behandlingsnaive pasienter: resultater FRA QUEST-1, en fase III-studie. J Hepatol. 2013; 58 (Suppl N1): 1.

Jp, Jp, Jp, Jp, Et al. Sofosbuvir i kombinasjon med peginterferon alfa-2a og ribavirin for ikke-cirrhotiske, behandlingsnaive pasienter med genotype 1, 2 og 3 hepatitt c-infeksjon: en randomisert, dobbeltblind fase 2-studie. Lancet Infisere Dis. 2013;13(5):401–408.

Benhamou Y, Afdhal NH, Nelson DR, et al. En fase III studie av sikkerhet og effekt av viramidin versus ribavirin hos behandlingsnaive pasienter med kronisk hepatitt c: ViSER1 resultater. Hepatologi. 2009;50(3):717–726.

Berg T, Weich V, Teuber G, et al. Individualisert behandlingsstrategi i henhold til tidlig viral kinetikk hos hepatitt c virus type 1-infiserte pasienter. Hepatologi. 2009;50(2):369–377.

Brady DE, Torres DM, En JW, Ward JA, Lawitz E, Harrison SA. Induksjon pegylert interferon alfa-2b i kombinasjon med ribavirin hos pasienter med genotype 1 og 4 kronisk hepatitt c: en prospektiv, randomisert, multisenter, åpen studie. Clin Gastroenterol Hepatol. 2010;8(1):66–71. e1.

Buti M, Lurie Y, Zakharova NG, et al. Randomisert studie av peginterferon alfa-2b og ribavirin i 48 eller 72 uker hos pasienter med hepatitt c-virus genotype 1 og langsom virologisk respons. Hepatologi. 2010;52(4):1201–1207.

Jacobson IM, Brun RS Jr, Freilich B, et al. Peginterferon alfa-2b og vektbasert eller flatdose ribavirin hos pasienter med kronisk hepatitt C: en randomisert studie. Hepatologi. 2007;46(4):971–981.

Kumada H, Toyota J, Okanoue T, Chayama K, Tsubouchi H, Hayashi N. Telaprevir med peginterferon og ribavirin til behandlingsnaive pasienter kronisk infisert med HCV av genotype 1 I Japan. J Hepatol. 2012;56(1):78–84.

Jørgensen F, Jørgensen E, jørgensen M, et al. Virologiske responsrater av vektbasert taribavirin versus ribavirin hos behandlingsnaive pasienter med genotype 1 kronisk hepatitt c. Hepatologi. 2010;52(4):1208–1215.

Scotto G, Fazio V, Palumbo E, Cibelli DC, Saracino A, Angarano G. Behandling av GENOTYPE 1B HCV-relatert kronisk hepatitt: effekt og toksisitet av tre forskjellige interferon alfa-2b / ribavirin kombinerte regimer hos naive pasienter. Ny Mikrobiol. 2005;28(1):23–29.

Shiffman ML, Salvatore J, Hubbard S, et al. Behandling av kronisk hepatitt c-virus genotype 1 med peginterferon, ribavirin og epoetin alfa. Hepatologi. 2007;46(2):371–379.

Sjøgren MH, Sjøgren R Jr, Lyons MF, et al. Antiviral respons AV HCV genotype 1 på konsensusinterferon og ribavirin versus pegylert interferon og ribavirin. Dig Dis Sci. 2007;52(6):1540–1547.

J. J. J., Et al. Effekt av boceprevir, EN ns3-proteasehemmer, i kombinasjon med peginterferon alfa-2b og ribavirin hos behandlingsnaive pasienter med genotype 1 hepatitt c-infeksjon (SPRINT-1): en åpen, randomisert, multisenter fase 2-studie. Lancet. 2010;376(9742):705–716.

Poordad F, McCone J Jr, Bacon BR, et al. Boceprevir mot ubehandlet kronisk HCV genotype 1-infeksjon. N Engl J Med. 2011;364(13):1195–1206.

Martinot-Peignoux M, Stern C, Maylin S, et al. Tolv uker etter behandling er like relevant som 24 uker for å fastslå vedvarende virologisk respons hos pasienter med hepatitt c-virus som får pegylert interferon og ribavirin. Hepatologi. 2010;51(4):1122–1126.

Supplerende materiale

WinBUGS kode og data For Bayesiansk meta-regresjon.

Related Post

Leave A Comment